"Populærmusikk fra Vittula: rapport fra Nepal"

Til: M. Niemi
Fra: T. Skrautvol
Dato: 30.04.2010
Sak: Fastfrosset i Himalaya

En mann våkner opp i en hytte like ved Thorong La-passet i den nepalske delen av Himalaya. Han tror han dør, men det er bare kulda som griper taket. Han gripes av høydesyke, men går allikevel opp mot målet.

Han når målet, og legger seg ned som for å be. Leppene hans fryser fast i en bønneplate av jern, som han har bestemt seg for å kysse. Han prøver å komme seg løs, og til slutt urinerer han i en kopp, og tømmer den varme væsken over munnen. Den løsner, og han reiser seg opp. Han begynner å gå nedover igjen.

!LOOK!

1. Om film har jeg lært å se forskjeller og likheter mellom mennesker. Jeg har også fått øynene opp for kulturer, blandt annet hva som kjennetegner norsk kultur.

2. Positive erfaringer med gruppearbeid er at vi jobbet jevnt og konsentrerte oss om enkelte arbeidsoppgaver, istedenfor å måtte fokusere på alle sider ved oppgaven.
Negative erfaringer var at vi hadde lett for å miste fokus da vi jobbet i timene, pluss at vi hadde enkelte problemer med å sette sammen alle de separate delene til et ferdig, presentabelt produkt.

3.Min gruppe fikk ikke reise fordi vi ikke fokuserte nok på hva som er typisk norsk i filmen, noe Bjørnar selv påpekte. Vi fokuserte mer på Norge og nordmenn generelt.
Jeg tar på meg mye av skylden for dette, siden det var min oppgave å fortelle om norsk kultur - i filmen.

"Bryllup av Nasim Karim"

Det er bryllupsfeiring, og 300 gjester er på plass. Hovedpersonens far kommer inn med brudekjolen og forteller henne at hun må gjøre seg klar. Like etterpå kommer det inn to jenter. De kler på henne og sminker henne, inkludert sårene hennes. Bruden ser seg ikke i speilet, hun snur seg bort istedenfor.

Faren hennes kommer inn, holder rundt henne, kysser henne og gråter. Han tar armen hennes, og de går ned mot brudgommen og gjestene. En kameramann står klar, og begynner å filme idet de kommer ned. Bruden føres av faren sin til plassen sin, og hun setter seg. Deretter setter resten av gjestene seg. Hun unngår å se på brudgommen. Idet imamen kommer bort til brudeparet, begynner bruden å gråte. Hun gråter igjennom hele seremonien. Imamen leser fra Koranen, og brudgommen gjentar. Han spør brudgommen, Hussain, om han vil gifte seg med henne, og han svarer ja. Han blir deretter bedt om å undertegne vielsespapirene, og deretter blir bruden også bedt om å skrive under. Hun ser på faren, og deretter skriver også hun under.

WANTED

Hei,

ville bare ytre et ønske om enda mer blogging! Savner å kunne skrive litt som jeg selv vil. Ser en flott mulighet nå når vi begynner med !LOOK! ...


Hilsen Thomas (:

Hva fortjener jeg i norsk?

Norskfaget er del inn i tre deler: hovedmål, sidemål og muntlig. Det gis karakter i alle tre delene.

Jeg mener jeg fortjener en karakter på rundt 4 eller 5 i alle tre delene. 5 i norsk hoved- og sidemål, og en firer muntlig. Jeg har gjort en real jobb på det skriftlige planet, men kunne vært en god del mer muntlig aktiv i timene.

Hilsen Thomas =)

"Prinsessa av Burundi"

I dag har me høyrt teksten "Prinsessa av Burundi", av Frode Grytten, ein spesiell men djup novelle. Novella handlar om ei overvektig dame som prøver å slanke seg, og som er usikker på seg sjølv. Ho møter ein tynn, bosnisk mann, Adam.

Han er fortapt i hennar, men ho avviser ham sidan ho trur han meiner ho er feit. Han kan berre sjå ein løysing, nemlig å ete seg sjølv feit. Då bevis han for ho at han ikkje meiner ho er feit.

Eg synast "Prinsessa av Burundi" er ei morosam novelle, som skildrar noko mange sliter med. Ei dame som "blir pen" og får betre sjølvtillit, trykkes ned igjen av eit samfunn som "veit korleis ho verkeleg er".

Eg vil ikkje fortelje slutten, dykk får lese (høyre) novella sjølv. ;)

"Frå fyret" av Gunnhild Øyehaug

Hovudpersonen i denne novella ser på livet sitt som noko som "må" gå vidare. Sjølv om man er vekse opp på eit fyr, betyr ikkje det at man må føle seg heime der. Eg trur at hovudpersonen ønskjer å reise vidare, å leggje bak seg den delen av livet og lausrive seg frå barndommen.

Temaet i denne novella, er nok at det kan vere tøft å lausrive seg frå noko man har leve med i mange år, noko man er vann til. Det er som å flytte ut heimafrå; akkurat kva hovudpersonen gjer her. Men ein kjem over det. Ein klarer å venne seg til eit anna liv enn livet på undervassskjæret.