Denne novella handler om en gutt, som i en bursdag går igjennom noe flaut foran alle jevnaldrende. Han rødmer mer og mer, men han går igjennom det, og får et minne for livet da han klemmer jenta han er forelska i.For det er min tolkning; han er forelska i den pene, uoppnåelige jenta med blå øyne og oppstoppernese. Hun skildres så mye klarere enn alt annet i denne novella, og med skildringen av appelsinen som skifter skulder, luktene og følelsene, blir jeg helt sikker.
Det verste en tretten år gammel gutt kan gå igjennom, er sannsynligvis å klemme eller kysse jenta han er forelska i. Det hjelper ikke når alle han kjenner står og ser på. Det er ikke rart han rødmer !
Jeg er helt enig med deg i tolkningen din. Jeg husker selv da jeg var tretten år, da var det flaut å nærme seg jentene:-)
SvarSlettFint at du skriver mye, og språket fungerer godt!
Bjørnar